I puls med villmarka
Wolverine Lake 2017

Lillestrøm 1. april 2017 Camp Villmark 2017

Hurdal, 04/01/2017 15:55:30


Vidar mente at prisen på rundt 100 store laken for denne heftige saken var innafor Canada-budsjettet. For den interesserte: det er en SAKO TRG M10, .308Win kaliber sniper-rifle. Greit å ha hvis endene er på den andre bredden ...
Foto: Christian Engelschiøn

Det er under 100 - faktisk kun 98(!) - dager igjen til Vidar og jeg setter oss på morgenflyet til London for dernest å borde en flott intercontinental flyvemaskin med retning Calgary i Canada. Vår seksukerstur til en av klodens siste og største villmarker nærmer seg dramatisk. Du-og-du hvor vi gleder oss --- omtrent som de børn ca klokka 17:00 den 24. desember ...

Nå har det seg slik at både Vidar og jeg er relativt godt rustet med allerede godt utprøvd materiell og bekledning. Slikt byttes ikke uten videre ut. Begge har lang fartstid i forsvaret. Begge tilbringer mye tid utendørs. Vår materiellpool bårer preg av det: vi sokner ikke  til moderne, hi-tech plastikkprodukter av typen Gore-Tex, fancy støvler med dampdrevne skosåler og forniklede sømmer eller maxstrømforbrukende GPS'er med 3D display, velkomsthilsen fra Pamela Anderson og pop-ups med pil til nærmeste redningsstasjon.

Nei, den ene sokner helhjertet og grenseløst til forsvarets urgamle feltbukse.
Den andre sokner til sine kjære felttruser fra førstegangstjenesten -- de kan naturligvis ikke ligge igjen hjemme!
Vi er liksom der.

Likefullt gikk turen til Camp Villmark også dette året. En særs vettug venn advarte: - Farlig å dra dit, pengene forsvinner før du får sukk fra deg ... Advarselen ble fulgt. En kjapp liste ble laget. Alt for å unngå å forlate stedet med betydelig mer stash og dingsbomser enn jeg egentlig trenger. For, egentlig: jeg trenger ingenting hverken for vinter- eller sommerferd om det så bærer ut i skog eller ut over vidder. Men, likevel: kikkerten jeg fikk i konfirmasjonen for om lag 35 år siden har gjort en jobb? Jeg HAR kikket i andre og erkjenner at joda, det er kanskje på tide med en oppgradering? Checked. Akkurat det måtte handles nå!

I fjor så Vidar og jeg en temmelig funksjonell kikkertsæle levert av det jeg mistenker er et svensk enkeltmannsforetak bestående av ett stykk artig mann med et hav av kreative ideer og ett stykk durkdrevent kvinnfolk med usedvanlige evner til å omsette gubbens galskap i faktiske produkter. I år kjøpte jeg en slik sæle. Når disse to i tillegg hadde en veldig god, vanntett og særs robust kikkert til en urimelig billig penge, da var saken klar. Det ble sæle og det ble kikkert. At jeg senere bordet en stand for high-end merkevare optikk og kikkerter og fant den samme kikkerten MED et merkenavn, men ellers helt lik både av utseende, funksjonalitet og for dens sakens skyld kvalitet (ja, den ble naturligvis testet), så ble det bare å smile. Merkevarens messepris lå omlag to ganger over messeprisen til det tidligere nevnte enkeltmannsforetaket. Tipper det var et godt kjøp!


Vidar stashet seg opp med en del svenske remedier. Det ble en del reimer og forkoplinger når han mente at en god tundrafarer må ha på seg både kikkert og kikkertopphenget, oppheng til GP-380 radio samt den feite reima til hagla samtidig under marsjen. Legger man til den digre Bergans Powerframen som kommer på ryggen, blir naturligvis kabelverket komplett.
Foto: Christian Engelschiøn

Til tross for gode priser, ble det likevel til at det var det svenske enkeltmannsforetaket som grov dypest i lommene våre. Denne fyren - Martin Bruvall - visstnok en villsvinjeger fra et sted sør i sverige, er årsak til et oppkomme av relativt geniale produkter. Jeg har nevnt kikkersælen som gjør at du kan ha kikkerten på brystet UTEN at den svinger rundt, men likevel slik at den er raskt tilgjengelig på en meget smidig måte. I tillegg har denne fyren laget en våpenreim som likner - men BARE likner - på reimer fra dyrere og mer rennomerte produsenter. Jeg har en slik reim fra en fancy produsent. Den kjøpte jeg spesielt for å søke å gjenskape evnen til å kunne heve våpen for skudd i mål på samme måte og like raskt som jeg gjør med en HK-416 i forsvaret. Den jeg kjøpte den gangen var det nærmeste jeg kom da, men det var helt klart ikke det samme. Hurtigheten, fleksibiliteten og komfortabiliteten uteble. Så kom svensken på banen med en uhyre enkel reim som likner. Hele forskjellen er noen uhyre simple modifikasjoner som gjør at hagla henger  ledig og behagelig på brystet -- og er gripbart og skuddklart på skulder i en enkelt bevegelse. Vi snakker under sekundet fra grep til anlegg og potensiellt skudd. Funksjonen kan minne om en blanding av HK-416 og den gamle reimanretningen til AG-3, men relativt mye enklere. Den ble klart kjøpt av både Vidar og meg for en billig messepris og er allerede montert på min Benelli Supernova for test: det var en voldsom forbedring! (Vidar har forøvrig samme hagla, så han får en fin opplevelse han også!) Denne reima er totalt konge! Personlig føler jeg det svært betryggende å vite at når vi er på marsj over tundraen, så har vi våpnene svært lett tilgjengelig. Angrep fra bjønn tilhører de uhyre sjeldenheter, men skulle uløkka inntreffe: vi SKAL og MÅ være klare!

Svensken har to hjemmesides, sjekk ut http://www.quickshooter.se/ og http://www.fripro.se/

Når standen til det svenske foretaket var unnagjort, ble det å rusle rundt fra Villmarksbutikken til Helsport, forsvarets restutsalg og andre godsaker.

Gummibåten "Mule" kostet overdrevent mye sideflesk, så den kjøpte vi ikke selv om vi godt kunne trengt en slik en på vår travers fra fastlandet til Crystal Island i Artillery Lake (det blir å bygge flåte, skal du se;) Produkttestene fra Real-turmat økte følelsen av velvære. Forsvarets rester var mangfoldige og spennende. Barnas villmark med telt i trærne er facinerende. Men så, midt i mot oss skrek med ett det motsatte av alle invitter til omfavnelse av natur, mangfold, glede og elskov med skog og mark og alle dets dyr: der stod de - de som vil ulven til livs. De så tilsynelatende oppegående ut, men propaganderte et brutalt budskap: det er dessverre ikke plass til alle skapningene naturen selv mente det var plass til der ute. Den tok feil. At den selv har maktet å håndtere dette og greid å skape og vedlikeholde alt rundt oss i noe rundt 500 millioner år, liketil akkurat nå - det siste millisekundet av hele evolusjonsløpet uten fullstendig sammenbrudd, er ren og skjær flaks! Det er godt vi nå har fått disse karene som kan gå inn og ta over skapergjerningen, utvikle den videre og sikre dens videre progresjon. Det er klart at de med sine lange jakt- og forvaltningstradisjoner fikser dette bedre! De er jo tross alt de ytterste representanter for en art som har uttålt hele 0,002% av det totale evolusjonsløpet!

Jeg gir meg ende over og sier som Jesus: tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.
Makan til tøv.
Farlig tøv.

Det fikk bli med det. Camp Villmark 2017 var som Camp Villmark i 2016 --- bortsett fra at vi savnet de svenske (!) brillemakerne. De gikk glipp av en handel der, for både Vidar og jeg hadde planer om å handle inn våre sett briller fra standen deres. For de nysgjerrige, så dreier dette seg om noen ganske smarte og praktiske briller fra http://sunread.se/

 

Sist, men ikke minst ...

... og jadda: Vidar og jeg MÅTTE jo naturligvis ta turen innom den viktigste standen på bruket i år også: FSK! Dette er de virkelige gutta og jentene - de EKTE jegerne som ikke bærer våpen for gøy og hobby, men fordi det er jobben deres. Dette er de som står på beredskap, konstant tip-toe, klar og skjerpet under tydelig kommando; kun for å være på plass når det smeller, ta kontroll - rydde opp - sikre sivile og offentlige verdier - din trygghet - vår velferd; deres ansvar. Tar av meg hatten og skoa for denne gjengen av gutter og jenter og legger til noen bilder fra deres rekrutteringsfolder.

Klikk på bildene - bli litt kjent med de som virkelig tar ansvar og ikke bare prater om det!