Drømmen om Nordlandet

Bekken gjennom Helge Ingstads Vinterkvarter i Pelsjegerliv. Foto: Christian Engelschiøn, 2013
Bekken som går gjennom skogholtet hvor vi fant Helge Ingstads Vinterkvarter Foto: Christian Engelschiøn, 2013

«Det kom som et skred og jeg var der igjen
I villmarkens vidstrakte land
hvor skoger og tundra drømmer seg hen
mot ishavets skinnende strand
og hvor flodene strømmer så stille.
Det duftet av kvae, av mose og lyng
og sjøene blånet av sted.
Ja urørt var alt som Gud har det skapt
og det ånder imot meg en fred.»

(Fra Helge Ingstads dikt, «Det andre», til Anne Stine)

Vi som elsker naturen har alle vært der – og vi er der stadig; akkurat i de samme tankene som Helge var når han skrev dette verset til sin hustru, Anne Stine.
 

>> Les mer

:: Nyheter fra Nordlandet

Pelsjegerliv
Er reiseberetningene troverdige?

Helge IngstadDet er sagt mangt og meget om Helge Ingstad og hans reise fra Norge til Canada via Provence sør i Frankrike. Enkelte avhandlinger fremstår som nykternt informative og nyttige, mens andre mer fremstår som skrevet av forfattere på jakt etter å svekke troverdigheten i Helges egne beretninger.

Diskusjonen omkring hva som sannhet og usannhet, bevisst fordreining eller tilforlatelige omskrivinger, den lar jeg ligge. For meg er det vesentlige at hverken min bror Peter eller jeg til dags dato har funnet feil av vesentlig betydning i boken Pelsjegerliv. Vi tenker da spesielt på reiseberetningene til Helge Ingstad.

At Helge utelot delhistorier og episoder, vel, det ødelegger ikke historien - og det interessante her er at intet av den "nye" informasjonen som har dukket opp i senere tid tilfører historien noe vesentlig viktig, krydrer den til noe spesielt bedre eller spisser karakteristikkene slik at vi ser Helge Ingstad mye bedre, skarpere eller annerledes. Slik sett står den orginale Pelsjegerliv godt på egne bein og godt for egen regning; den Helge Ingstad som Helge selv tegnet der, den eventyreren var han. At ny informasjon likevel er fengslende og interessant - slik som de spennende tilleggene Benedicte Ingstad gjorde i "Eventyret", javisst: slikt nytt er alltid velkomment, men de endrer likevel ikke på det etablerte bildet vi har av Helge Ingstad fra Pelsjegerliv.

>> Les mer


Til Lutsel K'e med
Pelsjergerliv-arkivet

(Hurdal 29/9-2014) Det har nå - i 2014 - gått 84 år siden Helge Ingstad satte seg inn i en Bellanca CH-300 Pacemaker, lettet fra Great Slave Lake og forlot det eventyret som skulle bli skjellsettende for hele resten av hans liv.

I dag vil et barn født i 1930 være 84 år gammelt. Et ungdom som var 16 da, vil være 100 idag. Det sier seg selv: det må med nødvendighet begynne å bli relativt tynt i rekkene av folk som har minner fra det året? Antakeligvis er de så få at der er ingen igjen, uten de som kan hende er så skralle på minnet at de kan hende har glemt det hele? Vi sitter på en bunke bilder fra den gangen - fra Nordlandet - deres land - med smilende fjes, arbeidende hender og spann som farer over viddene i arbeidstrav. Vi snakker om bildearkivet til Helge Ingstad fra tiden mellom 1926 og 1930. Det begynner å haste med å få satt navn på ansiktene, stedene og situasjonene. Blir det ikke gjort nå, vil Riksarkivet bli sittende med en stor haug spennende bilder som ingen kan si så veldig meget om?

>> Les mer


Funnet av patronhylsen
Hvilken ammunisjon brukte Helge?

Patronhylsen vi fant i vinterkvarteret til Helge Ingstad på Sandy Lake Expedition 2013, North West Territories, Canada. Foto: Erling Sagneskar, 2013.- Hva kan du fortelle meg om denne, Børselars? Jeg satte hylsa på bordet. Han kiket på den. - Den har ligget lenge i jorda, det skal være sikkert, begynte han.

Det var lørdag morgen, 28. august 2013. Jeg var tidlig på plass i lokalene til han som - i det minste for oss -  fremstår som ypperstepresten med alle svar på alle spørsmål innenfor våpen og ammunisjon; selveste "Børselars" Tanken på han slo ned i vår bevissthet umiddelbart da vi under Sandy Lake Expedition 2013 fant en patronhylse i beinmøddingen under cachet til Helge Ingstad i vinterkvarteret. Denne var vi nødt til å ta med hjem og få en ekspertuttalelse på! For oss fra teigene rundt øvre romerikssletta, handler de fleste ekspertuttalelser i våpensammenheng om hva nettopp "Børselars" mener og sier. Valget var lett. Hylsa måtte til "Børselars"
 

>> Les mer


Tilbake til villmarken
Nunamiut

Nunamiut - fra landsbyen ved Anaktuvuk-passetVinteren 1949-50, 19 år etter at han forlot Fort Resolution og pelsjegerlivet blandt canadas indianere, greide ikke Helge å holde seg lenger. Visst hadde han vært sysselmann på Øst-Grønland, vært på jakt etter Geronimos tapte stamme i Sierra Madre og endatil fungert som sysselmannsfullmektig på Svalbard. Det hadde vært mange av de eventyr vi andre lengselsfullt bare drømmer om å få oppleve.

Flere av oss kjenner bøkene "Øst for den store bre", "Landet med de kalde kyster" og "Apacheindianerene" Bøker som alle er mettet av villmark, deilige historier og forførerske beretninger om land og folk i tider som ikke lenger er. Så, man skulle vel kanskje tro at en herre på snart femti år med en vakker, ung kone og en datter på seks helst kanskje ville la uro få være uro og snart slå seg til ro?

Slik var ikke Helge Ingstad. Fra Los Angeles, ved veis ende på familiens amerikatur sommeren 1949, tok han flyet mot nord. Visstnok hadde et gjensyn med Store Slavesjø og hans pelsjegeregne vært i tankene, men turen gikk til Alaska. I alaska endte han opp med et unikt funn. Han fant et folk oppe under det ytterste arktis som fremdeles levde slik de hadde levd i flere århundreder. Han fant Nunamiut-stammen - innlandsfolket; et eskimofolk som fremdeles fortalte forfedrenes historier ved bålet, sang de samme sanger og som fremdeles jaktet på villreinen som strømmet over viddene.

>> Les mer


Artige kuriositeter
Flyet fra Fort Resulution

Bellanca CH-300 PacemakerDet er fantastisk å kunne bla gjennom bildearkivet til Helge Ingstad fra tiden i Canada. Det er bredt, stort og spennende - og rundt hver eneste sving dukker det opp bilder hverken almuen, jeg eller de fleste andre har sett. Såkalte upubliserte bilder. Plutselig kjenner man seg igjen fra en teig langt der inne på tundraen - rundt vinterkvarteret, fra Gus D'Aousts hytte ved Sandy Lake med skogen kledd i vinterskrud eller utover Charlton Bay fra Pikes Portage. Bildene i seg selv er et eventyr.

Et av disse bildene viser flyet som brakte Helge Ingstad fra Slavesjøen tilbake til sivilisasjonen i 1930. Flyet ser nesten ut som en likkiste satt sammen av hurtig innsamlede finerplater påskrudd vinger og motor. Jeg ville nok stilt meg i rekken bak Klondyke Bill der på bredden av Slavesjøen idet han uttrykte at nei, han ville heller gå til Edmonton enn å stige ombord i "et slikt larmende fandenskap" Men utsikten til friskt og kaldt øl om to dager i Edmonton mot lange og sendrektige "uker" dersom man seilet oppstrøms med flodbåten, ja, det fikk Klondyke Bill til å endre innstilling. Jeg vet ikke hva jeg selv ville ha gjort. Akkurat nå tror jeg den trygge floddamperen hadde fristet mer til tross for allverdens tid det skulle ta.

>> Les mer


Hva skjedde ved
Fort Smith ?

Christian Engelschiøn leser Pelsjegerliv av Helge IngstadDet har kommet inn mer informasjon til spørsmålene jeg stilte i forbindelse med Helges reise fra Fort Smith til Fort Resolution. Denne informasjonen både avklarer og presiserer en del ting, men den endrer også noe på hendelsesforløpet Helge Ingstad beretter om i Pelsjegerliv.

Saken er for det første den at i boken "Eventyret" av Benedicte Ingstad, fremgår det at Helge  måtte skaffe 100 dollar til sin trapperlisens. I Pelsjegerliv skriver han at lisensen kostet 150 dollar. Hva han trengte og hva den kostet er to forskjellige ting - men betyr dette at han hadde 50 dollar i cash eller betyr dette at prisen Helge oppgir er feil? Uansett, i nevnte bok går det frem at de jobbet i 3 uker på sagbruket og at de hver seg fikk 62 dollar utbetalt. Dette skulle bli 124 dollar totalt - mao 26 dollar for lite i forhold til antatt totalpris på 150 dollar.  Så, uansett hvordan man ser dette, så måtte de ha hatt minst 26 dollar på lomma før de gikk i gang med sagbruksjobben. De var mao ikke så blakke i Fort Smith som det gis uttrykk for i Fort Smith (selv om 26 dollar ikke akkurat er voldsomme summen ...)

For det andre forteller Benedicte Ingstad i "Eventyret" at Dick Wills sagbruk lå 64 kilometer nedstrøms og at de underveis plukket opp hundene til Hjalmar Dale. Dette er ikke i tråd med det Helge skriver i Pelsjegerliv. Der forteller han at de plukket opp hundene ved Salt River ETTER at de var ferdige på sagbruket og at de deretter la i vei mot Fort Resolution.

>> Les mer


Gutta på tur igjen!

Gutta på tur igjen - Christian Engelschiøn og Zebulon AlfonsSommeren er snart over - i det minste selve ferieaviklingen - og det betyr kun en ting: retur til de hjemlige hurdalsskogene og de faste helgeturene til gots oppetter liene sammen med Zebulon Alfons!

Det har vært en flott sommerferie både på vestlandet, i Finndalen (Setesdal) og Hemsedal. Foruten å nyte nuet hva enten det er høyt til fjells eller ute ved havet, har tiden vært brukt til flere nye runder med Helge Ingstads "Pelsjegerliv" Blir liksom aldri ferdig med den - det trykker på reisehjerterota - man henfaller til fraværende drømmer - uroen gnager; det finnes usette ting der ute - det finnes ting Helge skriver om som folk fremdeles ikke vet hvor er.

Tid har vært brukt til å jage etter Helges rute fra Edmonton oppetter jernbanen til Waterways ved Fort McMurray. Det er nedlagt en stri tørn i å finne det gamle sporet, for dagens spor er naturligvis ny. Hvor gikk gamlebanen mellom Excelsiour og Carbondale? Hvor gikk den fra Bon Accord til Fedora? Vanskelig å finne - men studier av nye bilder, Google Maps, Wikipedia: sporet kan sees og finnes. Det var en spennende runde! Hvor dro han etter Waterways? Floden! Til Fort Chipewyan? Men hvor gikk ferden gjennom virrvarret av elver på deltaet ut i Athabascasjøen? Gudene vet -- umulig å si --- men derfra til Fitzgerald? En ting er sikkert: de kjørte ikke rett på i Slave-elven, for strykene som følger etter Fort Chipewyan kan IKKE seiles av slike dampere! Hva gjorde de? Lite skrev han i boka, men at de tok et vestlig løp ut mot Peace river før de atter dro inn på Slave-floden, synes helt åpenbart. Noe annet ser umulig for meg akkurat nå.

>> Les mer


Snowdrift brenner

NWT Live Fire MapStore deler av Snowdrift River fra Lake Timbervik og nedover brant ned for noen år tilbake. Nå ser det ut til at det meste av dalføret nordover også blir svidd av.

Jamfør NWT Fire Live Map er det pr.nå aktiv(e) brann(er) i området rundt vakre Moose Lake. Dette er nok en svær brann som herjer i hele dalføret. Vi campet på nordøstsiden av Moose Lake i 2013 og kjenner området relativt godt. Dette var en vakker plass. At skauen brenner er naturligvis synd siden det tar svært, svært mange år før skogen kommer opp igjen skikkelig. Mer trist er det at bl.a sporene etter den utgamle indianercampen vi fant antakeligvis vil være totalt utslettet.

Vi følger naturligvis nøye med på live-fire for å se om Helge Ingstads "Elgsjøen" eller dalgropa hvor han hadde vinterkvarteret herjes av brannene.
Så langt ser det ut til at disse har gått fri fra brannenes herjinger
.


Oppdatering
Deltakere og utstyr

Siden for deltakerene i Sandy Lake Expedition er oppdatert med tilleggstekst.
Siden for ekspedisjonsutstyret er nå også i ferd med å fylles med innhold.


Oppdatering
Fem års arbeide fullendt

Artikkelen "Fem års arbeide er endelig fullendt" er oppdatert med litt tilleggstekst og noen bilder. Merk at dette ikke er - eller blir - hoveddekningen av funnet av Helge Ingstad vinterkvarter på tundraen vinteren 1929-30. Vil du lese sidene med den midlertidige dekningen, se her.


Sandy Lake Expedition 2013
Oppdateringer

Som de fleste besøkende sikkert både ser og forstår, er dette nettstedet fremdeles under utvikling hva innholdet angår.

Nytt de siste dagene er produksjonen av innhold for Sandy Lake Expedition 2013. Der har vi nå lagt inn deltakerside, kart, ruteplan og dag-for-dag dagboken med lenker til de publiserte artiklene på Romerikes Blad.

I tillegg til materiale som tidligere er publisert, har vi lagt til to nye tekster som ikke ble sendt Romerikes Blad:

- Flott utfordring! Dette er en tekst skrevet på veipunktet D-3 i Snowdrifts Nordre arm.
- Ekspedisjon Upper Runa til Lake Monica. Dette er en tekst skrevet på Lake Runa.

I tiden fremover vil det blir lagt ut mer innhold på Sandy Lake Expedition 2013 siden, så ta gjerne en kikk innom senere også. Dernest vil vi gå løs på innholdssidene for det mest spennende og interessante: funnet av Helge Ingstads vinterkvartert i dalgropa vinteren 1929-30. Enn så lenge kan du ta en kikk de midlertidige sidene for funnet!


Fra Facebook
The Vinland Mystery


Turkjøkkenet
Lag tørket kjøtt!

Når jeg drar til skogs i noen dager handler innholdet i sekken om følgende: det jeg må ha med for å sove godt, det jeg må ha med for å takle det været som måtte dukke opp, det jeg må ha med av redskaper til kjøkken, fangst og camp og det jeg skal spise.

Det slår meg at sekken stort sett er like stor - eller liten - uansett om turen skal vare i to eller fjorten døgn når jeg ser bort fra matmengden. Inkluderer jeg derimot maten og i samme slengen ekskluderer enhver utsikt til naturlig matauke, så vokser som regel sekken urovekkende både i størrelse og ikke minst tyngde. Å være tre uker i skauen uten naturlig matauke, ja, det blir en dryg og tung sekk.

Jeg stilte meg spørsmålet: finnes det løsninger på dette problemet?

>> Les mer


Så leser man Pelsjegerliv!

Det er slik at når sommeren kommer, kveldene blir lange, vinden sval og myggen surrer over tuer og stein, da kommer det en slags behagelig uro over meg.

Det er den som gjør at jeg kaster lange blikk ut mot skogene i åsene. Det er den som gjør at jeg kan ta på meg fjellstøvlene bare for å gå ut og søke etter steder jeg sjeldent eller aldri har vært før, om enn så bare i det nærmeste nærme nabolag. Det er den som gjør at kroppen blir sprengt av lengsel; et sug etter å komme nærmere - et sug etter å nå lenger ut - mot naturen - mot balanse - mot villmarka. Å kjenne granstubbens puls, elvens ånde og sangen fra skogens tusen struper; det er verdt tusen gode døgn på jobb og tyve tusen lottogevinster.

På sommersengekanten tennes stearinlyset og jeg plukker frem Helge Ingstads «Pelsjegerliv». I år som i fjor. I fjor som mange år før. Jeg blir aldri ferdig med å sette streker, kommentere, bla frem og tilbake - se på kart - mon tro; kan hende jeg er på sporet av «Jervvannet», den siste gåten i «Pelsjegerliv» ?

 

:: Utvalgte bilder

Oppdagelsen

... det kommer til å bli en fin lørdsgskveld ved leirbålet i hagen med mat, vin og Benedicte Ingstads "Oppdagelsen" - en biografi om Helge og Anne Stine. Spennende og til tider morsom bok! Kan definitivt anbefales! (Foto: Christian Engelschiøn)

Villmarka i hagen ...

Når regnet øser ned over skogene og det å dra på skauen stort sett vil handle om å slå opp et telt og starte jobben med å holde liv i et bål som drukner i regnbygene, er det helt greit å ta seg et vinglass og surre rundt i sine villmarksdrømmer under en tarp ved bålplassen i hagen ... (Foto: Christian Engelschiøn)

Lyn over Hemsedal

Foto: Christian Engelschiøn

Skodde over Finndalen

Det finnes knapt noe mer magisk enn Finndalen i otta; solen jobber seg gjennom den tjukke skodda som ligger over tjønn og myr - bruset fra fossene i Hylen - de V-formede bølgene etter beveren som forsvinner rundt odden. Morgenstund i Finndalen er en mektig opplevelse. Finnes ikke maken. (Foto: Christian Engelschiøn)

Jervehiet

Nylig dro Vidar Bruun og jeg en tur tilbake til stedet hvor jeg fant et fonn-hi, ekskrementer og en nedlagt elgkalv. Ytterligere søk i terrenget viste at ja, her har rovdyret ikke bare holdt på denne vinteren. Den har holdt på i minst to sesonger allerede. (Foto: Christian Engelschiøn)

En hund etter å klatre ...

Jeg er imponert: ikke hadde jeg trodd at denne digre 70-kilos krabaten skulle klatre som en fjellgeit. Jeg har hatt huskies og schafere, men ingen av disse klistret seg til bare fjellveggen, kløv og sprang opp mellom fremspring og klipper som godeste Zeb. Det har vel tilkommet en erkjennelse nå, at - ja, det er en hyrdehund som skulle vokte husdyrene høyt oppe i pyreneene. Klart disse måtte kunne klatre. Det kan de - og det til gangs. Enkelte manøvre var direkte hårreisende - jeg ropte på ham - hvorpå han bare stoppet midt på bratte, bare fjellflaten og kikket bort på meg som om jeg var en idiot ... (Foto: Christian Engelschiøn)

Gå til første side

:: Utvalgte filmsnutter

Children Ski at Anaktuvuk Pass


Stumfilm med barn som "går på ski" i Anaktuvuk Pass en gang mellom 1947-1957. Igjen - kan dette være en film Helge Ingstad tok vinteren 1947-50? Hvor fikk Nunamiutbarna ideen om ski fra? Eskimoene hadde ikke ski og kontakten med omverdenen var ytterst sparsom. På mange måter kan det virke litt drøyt å tro at en såvidt snever sport som nordisk skiløping som knapt var en sport å regne med internasjonalt, hadde slått ned som en bombe blant barna i Nunamiutgrenda som hverken hadde fjernsyn, radio, aviser eller permanent kommunikasjon med omverdenen? Vi vet at Helge Ingstad hadde med seg ski når han besøkte dem - og vi vet at han brukte dem og at Nunamiutene syntes det så spennende ut. Så, spørsmålet er: er det ikke en viss mulighet for at det var Helges skiløping i teigene rundt her som inspirerte dem til skiløperleken - og, ikke minst: kan det hende at det er Helge Ingstad som er fotografen? Tatt i betraktning at denne filmen ligger i de samme arkiver som Anaktuvuk-stumfilmen "Livet i Anaktuvuk Pass", er det nærliggende å tro det er nettopp Helge Ingstad som står bak kameraet?


Livet i Anaktuvuk Pass


Stumfilm om livet i Anaktuvuk Pass i 1950. Filmen er fra The North Slope Borough School District Collection, Alaska Film Archives (University of Alaska Fairbanks). Det er vinter i denne filmen - og det er 1950. Vi vet at Helge Ingstad ankom Anaktuvuk Pass og Nunamiutene med fly rundt 5. september 1949 og ble der vinteren over. Vi vet også at han tok en hel mengde film denne vinteren og at det så langt vi vet ikke var noen andre med kamera der (han var, så langt vi vet, den eneste utenforstående som bodde sammen med dem). "Simon Peaneak Memorial Museum" mottok gjennom kuratoren Grant Spearman fikk alle Helges filmer, bilder og lydbåndopptak fra vinteren 1949-50 i 1988. Dette museet er en del av The North Slope Borough. Det er derfor svært nærliggende å tro at denne filmen er tatt av Helge selv om den ikke er kreditert ham?


Nunamiut Raymond Paneak
Caribou Skinning


Flåing av caribou utført av Raymond Paneak i Anaktuvuk Pass, Alaska. Raymond Paneak er muligens i slekt - kanskje barnebarn - av Simon Paneak, Helge Ingstads jaktkamerat fra den gang han besøkte Nunamiutene?


rbTV
Presentasjonsfilm

Gå til første side