I puls med villmarka
NORDLandet.net

ICE-2010 Avreisen til villmarka

Hurdal, 7.4.2019

Det var en gjeng greenhorns som kom til Yellowknife i 2010. Javisst, vi hadde vært på reinsjakt og hundeløp og var vel vante med barske forhold fra hjemlandet. Kanada og tundraen skulle vise seg å ikke være voldsomt annerledes. Bare litt. Men ikke meget. Så om vi var greenhorns der, så holdt allerede ervervet kunnskap godt nok i lange baner.

Det første søket etter Helge Ingstads camp vinteren 1929-30 kom i gang etter to års studier av Helge Ingstads bøker og etterlatenskaper. I tillegg ble sunn fornuft og mange kilder brukt; tekstuelle, kartverk og epost frem og tilbake over atlanteren. Vi  endte opp med to mulige teiger. Begge var ganske store. Samlet sett altfor store til å undersøke av en enkelt ekspedisjon over noen skarve uker. Så The Ingstad Creek Expedition pekte på den ene av de to - helt vilkårlig - og sa: dit drar vi! Det skal undersøkes!

Dette er historien på film. Dessverre var ingen av oss veldig dyktige til å filme, så kvaliteten mht scener og dialog er det så som så med. Likefullt; det gir et inntrykk av det første rykket mot Helge Ingstads Vinterkvarter.

Dette er den første filmen: Om vår reise til Yellowknife og ut i villmarka!.


Ut i Helge Ingstads Villmarker (del 3)

Hurdal, 18.3.2019

 

Dette er del 3 av fra denne rundreisen i Helge Ingstads villmarker.



Ut i Helge Ingstads Villmarker (del 2)

Hurdal, 18.3.2019

 

Dette er del 2 av fra denne rundreisen i Helge Ingstads villmarker.



Ut i Helge Ingstads Villmarker (del 1)

Hurdal, 1.3.2019

 

Dette er fjerde film i rekken av fem filmer fra Vidar og Christians tur til Canada i 2017. I denne filmen forlater de Ingstads dalgrop og legger ut på en lengre rundreise over flere dager til fots over de store viddene.

Underveis gjør de funn fra nord-amerikas historie like fra 7-14.000 år tilbake og frem til den nye tid, tidlig på 1900-tallet. De passerer massive, nesten ugjennomtrengelige moreneteiger, observerer fryktløse elg på vei inn i et av de store ulverevirene langsmed Snowdrift River og føler selv noen nerver vibrere før natten i et område hvor de vet at det både rusler grizzlybjørn, svartbjørn og ulv rundt om ...


Dette er del 1 av fra denne rundreisen i Helge Ingstads villmarker.
Del 2, ja, den kommer ... etterhvert !



Noen dager i Camp Wolverine!

Hurdal, 15.8.2018

Vidar og Christian etablerte baseleiren "Camp Wolverine" i nordvestre ende av Helge Ingstads vinterkvarter. Leiren stod i seks uker. Denne filmen viser noen utvalgte, særdeles uhøytidelige øyeblikk fra etableringen, leirlivet, kameratskapet, galskapen og den gjeve midtveisfesten de opplevde der ute i villmarka.

I filmen følger vi inititiativet "å bygge Valhall" - eller "Kuben" eller "Samfunnshuset", alt ettersom hvor lenge de hadde vært der ute. "Valhall", eller "Kuben" som den ble hetende til slutt, ble reist for å takle naturens naturens meteorologiske luner. De var lei av å måtte trekke innunder lav teltduk og mellom trange vegger når regnet høljet ned. "Kuben" ga dem rom i bredden og i høyden! Vi følger også heisingen av leirens første flagg, etableringen av avtredet og ikke minst den omstendelige prosessen det er å skaffe seg ferskt brød langt ute i villmarka!

Dette er tredje film i rekken av totalt fire hovedfilmer fra denne turen. Fjerde - og kan hende siste film - vil være fra Vidar og Christians mange turer ut fra vinterkvarteret og innover tundraen ...



Nordpolen nærmer seg Fire dager til Storen!

Hurdal, 20.6.2018

Det er kun fire dager til vi skal gjøre noe vi aldri har gjort før - men derimot drømt en hel masse om å gjøre: skal bestige Store Skagastølstind - norges tredje høyeste fjell - det høyeste som krever klatring - fjellet som man liketil 1876 trodde var ubestigelig; vi skal opp i 2405 meters høyde!

Webcam fra Turtagrø. Bakerste fjellpigg i dalen midt på bildet er Store Skagastølstind.


Vi er min kone Therese, eldstedatter Helene og jeg, Christian. Med oss har vi to guider fra Norgesguidene. Det er bra, for her blir det mentale utfordringer med smale gallerier og klyving liketil 600 meter over isbreer og steinsprang. Greit at vi har gått mye i fjellet og greit at vi alle har hatt noen turer i skau og mark, men man ser sine begrensninger: skal vi trygt til topps og ned igjen i sammenhengende helfigur, da er det enda greiere å ha med seg noen som kan dette fremfor å spille tøff, barsk og karslig. Av erfaring vet vi at naturen alltid er tøffere, barskere og mer karslig enn oss. Så utviser vi ikke nødvendig respekt, da kan det gå helt galt. Derfor rutinerte guider.

Med på turen bringer jeg mitt 4K videokamera. Er naturen snill med vær og vind og jeg ikke er totalt utkjørt, så blir det både film fra steingarder, endeløse juv, klyving, rappelering og -- toppen!!! Er vinden snill kommer dronen til å lette på toppen av tinden. Intet må vel være fetere enn en drone-selfie på toppen av norges tredje høyeste fjell ???

 


Dialoger i Villmarka Om ulv og annet ...

Hurdal, 15.5.2018

Når Vidar og jeg - Christian - var på tur ute i den canadiske villmarka, hadde vi med oss en helt del skriv om de tingene vi kunne finne der ute: trær, dyr, mose, insekter og annet.

Et av de mest leste skriv, var skrivet om den ulven vi kunne tenkes å finne der ut på den åpne tundraen og ved treeline. Vi leste og søkte flittig, men til tross for økt kompetanse, så vi ingen av dem. De ble kun hørt i de sene natterstimer. Det ble kun sett spor på eskerene - og endog helt innpå teltet en morgenkvist. For øvrig var de som spøkelser i teigen.

I snutten nedenfor snakker vi litt om ulv og annet en lang og lat ettermiddag på stranden i vinterkvarteret ...



Kvad og kvidder i villmarka Dei to stutt-tjukke karane

Hurdal, 13.5.2018

Hvilke dialoger og hva slags sosialt liv utvikler det seg når to karer befinner seg alene langt ute i villmarka uten andre å snakke med enn seg selv -- eller den andre -- i seks uker til ende?

I denne snutten får vi et glimt av dette - et øyeblikks utdrag - hvor Vidar kveder sin makeløse hyllest til funnet av Jervvannet! At fremførelsen er brukbart understøttet av en eller to Jervolutter, lar seg ikke bortforklare, men en ting er sikkert som gullet i Fort Knox: fraværet av nett, telefoner og annet tjafs ga oss tilbake DIALOGEN! Med telefoner, så hadde neppe dette noensinne blitt skapt ...



Foredrag på Revir Oslo Funnet av Vinterkvarteret

Oslo, 17.4.2018

Bli med på reisen tilbake til Helge Ingstads Nordlandet - bli med på reisen tilbake til hans vinterkvarter sammen med Peter, Vidar og Christian i deres foredrag på

Revir Oslo 25. April 2018 kl. 19:00

Hvilke motivasjoner hadde vi?
Hvordan gikk vi frem?
Hvordan fant vi det?


Funnet av Jervvannet!

Hurdal, 20.2.2018

Sommeren 2017 la Vidar Bruun og Christian Engelschiøn fra Romerike ut på en seks ukers lang ekspedisjon på tundraen i North West Territories, Canada. Målet var å bli fløyet flere hundre kilometer nordover og inn i urbefolkningens eget land – til deres urgamle jaktmarker; til deres Thaidene-Nene, «Forfedrenes Land» og i dette landet, å finne tilbake til Helge Ingstads leirsted vintersesongen 1929-30. Vinterkvarteret. I hjertet av disse hellige markene ble Vidar og Christian droppet på en liten sjø. Rundt dem bølget tundraen. Evigheten strakk sine armer ut i ingenting. Eventyret var i gang.

I boken "Pelsjergerliv" og novellen "Simlen" skriver Ingstad enkelte steder om et vann han kaller "Jervvannet". Dette vannet lå i hans østlige jaktterreng og fungerte som et sentralt knutepunkt når han dri ut på jakt og når han kom tilbake fra jakt. Det var dit han dro for deretter å fare videre i flere forskjellige retninger. Det var dit han dro tilbake for deretter å dra hjem til teltet i vinterkvarteret. Jervvannet var et nav i hans jaktmarker.

Denne filmen handler om Vidar og Christians søk etter og funn av Jervvannet langt inne på den kanadiske tundraen.


Inn i 2018 Nyttår ved bålet!

Hurdal, 3.1.2018

Nyttårsaften ble naturligvis feiret utendørs! Ved bålet - og, naturligvis: alt etter en aldri så liten trugemarsj innover i skogen og oppetter kampene!

Det var en fin kveld, men allerede i skumringstimen skjønte vi for vår del at det neppe kom til å bli mye å se av eventuellt fyrverkeri utpå Romerikssletta selv der oppe i høyden. For skydekket lå lavt - og etter kun noen hundremeters marsj begynte det å snø ganske så tett. Svært tett, faktisk.

En av årsakene til at vi stikker til skogs, rent bortsett fra at det faktum at dette er den beste måten kvelden kan rulles ut på, er fordi bikkja er sinnsykt - avsindig - fryktelig - totalt vilt redd for alt som høres ut som fyrverkeri. Marerittet begynner allerede tidlig ettermiddag - gjerne rundt tolvtiden på dagen - hvorpå de mest triggerhappy galningene begynner å fyre opp greiene sine i hytt og pine. Dette tiltar utover ettermiddagen og fortsetter liketil det tidspunktet de egentlig skulle ha omdannet tusenlappene sine til støv og tungmetaller. På det tidspunktet er bikkja nervevrak og stinn mett av vårt rullebånd med beroligende godbiter og fullstendig lei av alle våre antatt smarte avledningsmanøvre. Vi fikser det og vi vet det er denne dagen, men det er ikke hyggelig for hunden - og litt av en prøvelse for oss som eiere.

>> Les mer


Storen er sommerens nordpol Trugetid er treningstid!

Hurdal, 29.12.2017

Så kom endelig snømassene! Javisst, vi har vært heldige, for snøen har ligget i hele desember - likefra 21-22 november, faktisk. Men til nu har det vært, la oss si, litt for smått - tynt - lite - noget skrint - til å forsvare anstendig trugebruk. Nå, derimot, har snøen lavet ned i flere dager! Litt mildt innimellom. Noen ganger yr og regn. Konklusjonen er likevel: snøen har vunnet, for nå setter nyttårskulda inn!! Dette lasset forsvinner IKKE med det første!! Dette blir liggende ut vinteren! Yes!

Som tidligere annonsert har vi blinket ut sommerens nordpol. Det BLIR for familien å erobre Store Skagastølstind til sommeren! Alle skal med - gubbe, kjæring og to jentunger - fire i alt, så da har vi bestilt to tålmodige guider og tredagersopphold på selveste, legendariske Turtagrø ved foten av sørnorges råeste tanngard; Hurrungane. Det er ikke fritt for at noen og enhver gleder seg. Ikke minst jeg.

Trippen fra Turtagrø, opp gjennom Skagastølsdalen til bandet og endelig til toppen - for så å dra hele veien tilbake, tar et sted mellom 10 timer for et godt kondisjonert lag preget av stress og dårlig tid, mens det for vårs - et seigt, lavstresset lag hvor inntrykk er viktigere enn fart og hurtig spenning - kan ta liketil 14 timer --- eller helt sikkert mye mer!

 

>> Les mer


Ingrids edit Tilbake til vinterkvarteret!

Hurdal, 20.12.2017

Som seg hør og bør har vi FLERE versjoner av Christian og Vidars reise fra Yellowknife til Helge Ingstads vinterkvarter! Her får du servert en litt kortere versjon av en betydelig dyktigere filmklipper enn hva jeg selv er. Bak denne fine filmen står Ingrid Engelschiøn. Det er bare herlig å se hva andre ser i materialet og historien fra vår tur til Vinterkvarteret.

I denne filmen tas vi også med til Helge Ingstads "Nordlandet" og hans sagnomsuste vinterlvarter. I filmen vektlegger Ingrid bla forberedelsene vi gjorde i teltet kveldene før selve støtet, mens hun vektlegger litt lettere de forskjellige "bevisene" som kvisten og v-treet mv. Likefullt, dette er en fullverdig film som speiler Christian og Vidars fantastiske opplevelse, reisen og kameratskapet som oppstår langt der ute på tundraen i Canadas villmark.

 

I neste film kan du følge Vidar Bruuns og Christian Engelschiøns funn av det myteomspundne "Jervvannet", et vann Helge Ingstad beretter om i boken "Pelsjegerliv" og novellen "Simlen" Dette vannet fungerte åpenbart som et nav i hans jaktfelt; det var dit han dro for å dra videre ut på jaktfeltet og det var dit han dro tilbake før han la i vei hjemover til dalgropa.

> Gå til kanalen - husk også å abonnere på kanal NORDLandet !
 


Første film Tilbake til Vinterkvarteret!

Hurdal, 19.12.2017

Så er den endelig her: den første filmen vår fra vår reise tilbake til Helge Ingstads Vinterkvarter, sommeren 2017! I denne filmen kan du følge Vidar Bruun og Christian Engelschiøn på deres reise fra Yellowknife, over tundraen til Lake Tanana, marsjen deres fra første base og endelig støtet inn på den vidstrakte tundraen, til Helge Ingstads Vinterkvarter.

Vel fremme ved Helges dalgrop, vinterkvarteret, går vi i sporene til Sandy Lake Expedition 2013 og gjentar funnet fra start til slutt slik det artet seg den gangen de fant stedet. Christian var med den gangen og kjenner detaljene. Så er du interessert i Helge Ingstad og hans liv som Pelsjeger i Canada - da har du trolig lest kapitelet "Alene på Tundraen" i boka "Pelsjegerlig". Du vil garantert finne denne reisen tilbake dit i 2017 spennende. Helge forlot dalgropa for  87 år og dro aldri tilbake igjen. Men sporene etter ham, ja, de finnes der.
 

I neste film kan du følge Vidar Bruuns og Christian Engelschiøns funn av det myteomspundne "Jervvannet", et vann Helge Ingstad beretter om i boken "Pelsjegerliv" og novellen "Simlen" Dette vannet fungerte åpenbart som et nav i hans jaktfelt; det var dit han dro for å dra videre ut på jaktfeltet og det var dit han dro tilbake før han la i vei hjemover til dalgropa.

> Gå til kanalen - husk også å abonnere på kanal NORDLandet !
 


Sommerens nordpol Til topps på Storen!

Hurdal, 11.12.2017

Så legges der sommerplaner! I så måte, litt utenom-helt vanlige-planer. Javisst, vi skal jo nyte sol og sommervarme. Men ikke i syden eller på utenlandske breddegrader. I steden velger vi oss Storen - eller Store Skagastølstind, som knatten så mektig heter.

Det skjer i slutten av juni. Kan hende i begynnelsen av juli. Da bærer det i vei fra Turtagrø med nødvendige, erfarne guider for vår lille trupp, slik at denne kan bli ført oppetter skagastølsdalen, til "bandet" og liketil selveste "Storen" - lenge antatt å være norges høyeste fjell - dog de facto kun på tredjeplass - men likefullt med sine rike 2406 meter over havnivå. I sin tid regnet som ubestigelig. I dag ikke likeså utilnærmelig, men likefullt en tind de færreste tar turen opptil. For den bestiges ikke av turisten i joggesko. Her kreves bittelittegrann ekstra - og evne til å yte fysisk godt i liketil 15 timer i strekk.

 

>> Les mer


Fra videologgen Søndagseventyret !

Hurdal, 28.11.2017

Det går mot vinter. Trugene vibrerer i garasjen; de vil ut! Men tiden er ikke riktig der ennå. Det har snødd. Rundt kampene ligger teppet ganske så tett - hvitt i hvitt! - men likevel ikke i slike lag og mengder at det å aksle seg med store truger, riktig helt kan forsvares. Trugemangel hindrer meg likevel ikke. Det bærer ut på tur. Igjen. Jeg har jo bein å gå på.

Denne videoen er en enkel videologg fra min siste tur. Det er en helt vanlig tur uten det minste snev av overraskelser, spektakulære hendelser eller andre spesielt severdige ting. Men det er i noen grad slik jeg også vil ha det. Helgeturen oppi skauen handler om å finne ro, fred og øde teiger. For å lade opp. For å resette skallen. For å komme sterkere tilbake. Skau er medisin.

 


Fra undersøkelsen av Helge Ingstads kano

Hurdal, 20.10.2017

Den 6. august 2013 gikk gutta i Sandy Lake ekspedisjonen ned i en dalgrop. Noe av det første de fant var restene av en kano ved bredden av vannet. Kort etter så de "hattene" og "fordypningene" i åssiden og innså at det ikke var usannsynlig at de nettopp nå, i denne stund, endelig hadde funnet Helge Ingstads vinterkvarter.

I 2013 fikk vi ikke mye tid til å undersøke selve kanoen. Vi så den. Kikket litt på den. Erkjente at denne var gammel nok til å ha kunnet tilhøre Helge Ingstad. Så lot vi den ligge. Når vi dro tilbake i 2017, stod undersøkelsen av kanoen høyt på listen over våre gjøremål. Her i denne bildemontasjen gir vi deg en nærmere kikk på den.

> Klikk her for stor versjon i eget vindu!


Nå med egen kanal NORDLandet på YouTube !

Hurdal, 3.10.2017

Vidar og Christian er tilbake fra Helge Ingstads NORDLandet. Rapportene og bildene lar vente på seg. Hvorfor? Fordi vi hadde med et 4K filmkamera og har noen kilometer med film. Dette har blitt til et filmprosjekt som kan bli veldig spennende.

Å filme ga mersmak. Å ha investert i et dyrt 4K kamera, en Dji Mavic Pro drone og Adobe Premiere blir liksom litt bortkastet uten å bruke disse til noe. Derfor, mens vi venter på filmproduksjonen fra Canada, har jeg gjort et forsøk på å snurre i gang en egen NORDLandet kanal på YouTube. Hvordan den vil utvikle seg, får tiden vise. Enn så lenge har jeg satt sammen en kort, liten filmsnutt fra vinterens turer med dronen over Hurdal.

Ikke overvettes bra --- men dog en start! Gi tål!

> Gå til kanalen - husk også å abonnere på kanal NORDLandet !
 

 


Teaser Tilbake til Vinterkvarteret!

Hurdal, 12.9.2017

Ingrid Engelschiøn har satt i gang å jobbe med våre filmer fra Wolverine Expedition, Canada, 2017. Proff som hun er, så tar det tid -- for Vidar og Christian (jeg) er definitivt IKKE verdens beste filmere -- ei heller er vi sykt gode til å planlegge hvordan slikt gjøres. Dette til tross for gode råde fra Eirik Ingstad, som dog KAN dette. Så hun har en veldig tøff jobb å snurre gjennom timer med ubrukelig film, det er hevet over tvil ...

Jeg - Christian - er naturligvis alltid utålmodig og liker å gripe tak i materiale og stuff selv. Så, i sakens anledning tenkte jeg det kunne være morsomt å lage en teaser til "what to come" Det ble en apokalyptisk og dyster greie - nesten som en efter dommedag, men likefullt kult. Turen var jo staselig. Det er jo EPISK å være så heldig at man kan tilbringe hele seks uker i Helges grop der ute på tundraen?

Så, mens vi venter på noe som er bra, så kan man more seg med dette ...

> Gå til NORDLandet på YouTube - husk også å abonnere på oss !
 

 


Reiser tilbake til Canadas villmark

Hurdal, 16.6.2017


Lillestrøm 1. april 2017 Camp Villmark 2017

Hurdal, 1.4.2017

Det er under 100 - faktisk kun 98(!) - dager igjen til Vidar og jeg setter oss på morgenflyet til London for dernest å borde en flott intercontinental flyvemaskin med retning Calgary i Canada. Vår seksukerstur til en av klodens siste og største villmarker nærmer seg dramatisk. Du-og-du hvor vi gleder oss --- omtrent som de børn ca klokka 17:00 den 24. desember ...

Nå har det seg slik at både Vidar og jeg er relativt godt rustet med allerede godt utprøvd materiell og bekledning. Slikt byttes ikke uten videre ut. Begge har lang fartstid i forsvaret. Begge tilbringer mye tid utendørs. Vår materiellpool bårer preg av det: vi sokner ikke  til moderne, hi-tech plastikkprodukter av typen Gore-Tex, fancy støvler med dampdrevne skosåler og forniklede sømmer eller maxstrømforbrukende GPS'er med 3D display, velkomsthilsen fra Pamela Anderson og pop-ups med pil til nærmeste redningsstasjon.

Nei, den ene sokner til forsvarets urgamle feltbukse.
Den andre sokner til felttruser fra førstegangstjenesten.
Vi er liksom ... der!

 

>> Les mer


Finndalen 17-19 mars 2017 Monopol og Villmark !

Hurdal, 20.3.2017

Det hadde seg slik at joda, vi skulle til fjells, men været? Nei, det var ikke lovende på den måten at vinden skulle stå på med uvanlige mange meter per sekund samtidig som sneen skulle lave ned. En film fra tidlig formiddag i Stavedalen, tatt av en Herr Richard Jacobsen, viste at jepp, dette skulle bli både tøft, gøy og herlig utfordrende!!!

Vi elsker storm og uvær!!!!!

 

>> Les mer


Trugetur i Påskevær!

Hurdal, 11.3.2017

Og så bar det oppetter kleivene og innover jomfruelige snemarker. Ikke en kjeft hadde satt sine spor der før oss. Ikke et menneske var å se. Vinden tok ikke tak. Hverken snø eller regn dalte ned. Over oss glitret solen fra en skyfri himmel. Rundt oss lå sneteppet - om ikke tjukt som i vanlige år - så likevel heldekkene. Skauen hadde omsider fått vegg-til-vegg teppe. Hvitt pudder i alle redninger. Herlig.

Her var kun oss; Ingrid, min datter, vår vesle hund - Zeb - og meg selv. Menneskene på truger. Zeb på egne labber. Så, mens de tobeinte lett tok seg innover og rundt granleggene og oppetter liene, så var dessverre ikke livet like lett for vår alltid tur-entusiastiske firbeinte venn, Zebulon Alfons De Vessel. En tung kar som han på drøye 70 kg pluss litt til synker naturligvis noe gjennom selv om han sirlig forsøker å følge i stortrugetramperens spor, altså mine spor. Standhaftig holder han skansen og tar seg fremover i sporet mens pusten øker og jafsene etter snø tar seg dramatisk opp.

Solen tok tak i kleivene i dag.
Det merket vi.
Det ligger vår i luften allerede tidlig i mars.

>> Les mer


Henning må trekke seg Ekspedisjon på to mann!

Hurdal, 7.3.2017

Henning må dessverre trekke seg fra ekspedisjonen på grunn av jobben. Som flere kanskje vet, så driver han en egen fabrikk/verksted i Colorado. I vinter har bedriften fått nye maskiner, nye oppdrag og nye partnere, så han føler ikke at det er forsvarlig å forlate bedriften i seks uker i sommer.

De øvrige gutta, Vidar og Christian, har stor forståelse for dette og takker Henning for laget så lenge det varte. Henning har bidratt med gode innspill, hauset opp forventninger og stor entusiasme. Det er naturligvis bare synd at han ikke blir med. Vi holder likefullt døren på gløtt: dersom flisa skulle snu seg, vil vi prøve det meste for å tweeke det hele til slik at han kan bli med hvis situasjonen hans skulle endre seg.

>> Les mer


24-26 februar Setesdalsheiene

Hurdal, 3.3.2017

Så endelig gikk første vinterturen til fiskehytta Bior i Finndalen! Vinteren har vært skrall - snøen har uteblitt - regnet har høljet ned og fønvinden ult rundt hjørnene i tider hvor bitende kuldegrader skulle satt dagsordenen. Av den grunn, til tross for flere - endog tidvis svært foretaksomme - forsøk, har hytta blitt stående nesten alene der inne på heia i det fæle vinterværet. Så er dog ikke tilfellet lenger. For snøen kom til slutt - også til Bior!

Denne gangen dro min hulde Kjæring - Therese, vår datter Ingrid samt hennes venn Gabriel innover heia sammen med våre gode venner, Mari og Per Emil Granmorkenfra Hamar.

>> Les mer


2. november 2016 Snø!

Hurdal, 2.11.2016

Photo: Christian EngelschiønDet måtte bare bli slik at jeg dro ekstra tidlig på jobb i dag for slik å kunne dra hjem litt tidligere. Grunn: jeg visste det var kommet snø i høyden. Hele dagen dreide seg derfor om å gjøre seg ferdig med alt som måtte gjøres for slik å kunne komme hjem i lyse og kunne legge i vei i lyse!

Frost- og snøbeltet går kun en kilometer oppi lia. Våt og grønn mark blir først gråhvit før den blir helt hvit. Jeg går innover og oppover med Zeb delvis på slep, for her har det vært jegere med hund også i dag. Da må det sniffes i alle spor og alle far og markeres behørlig slik at det ikke skal være noen tvil om hvem som eier hele denne skauen.

Ettersom vi  klyver oppover kleivene øker snømengdene. Granene er vinterkledde. Greiene ser allerede ut til nesten å henge tungt. Det hvite teppet sprekker kun opp der bekkene renner og der vannet står i myra. For frost i bakken, nei, det er det ikke ennå. Utsikten til varig dekke er derfor tilsynelatende dårlig, dessverre - og det til tross for forventet stort snøfall til helgen og kaldere vær til uka.

Vi ender i oppe på "Ulvemyra" og hele den hvite vinterherligheten står i mot oss. Det er utrolig vakkert og bikkja og jeg sitter ned en liten stund og suger inn snøkledd skau, lett kulde og føler mørket krype innover og nedover i minuttene etter at solskiven har tatt kvelden bak åsene i vest.

Vi går hjem. Mørket kommer fort i disse tidlige førjulstider. Hodelykten kommer på. Vinterkledd skog og mark blir til grønn og fuktig skog og teig. Vakkert det også. Men vi gleder oss til vinteren. Det skal være sikkert. 


Helgens tur Hurdalsskogen 28-30. Oktober 2016

Hurdal, 30.10.2016

Det drar seg til mot høst i kleivene opp mot kampene. Sist helg falt snøen, vinden ulte og det var riktig kaldt. Denne helgen var det varslet godvær over hele landet. Sjansen som bød seg kunne ikke avvises. Nok en gang bar det oppover og innover heia.

Jeg har måttet legge om hele mitt "rutenett" i skogene. Hvorfor? Årsaken er den at vår lokale turforening (Hurdal turforening eller noe sånt) har funnet det for godt å sivilisere så mange stier og spor og tråkk de kan. Siste - kan hende - skudd på treet er å skilte opp med store og stygge skilt med piler som forteller at joda, i den retningen - så og så langt - der finner du den og den setra eller det eller det vannet. Hadde de stoppet der hadde det vært greit, men neida: folk og fe skal ikke bare få kjennskap til retningene, de skal få det dyttet i seg som gjess tvangsfores for å utvikle gåselever: langsmed hele stien, hver 50 meter eller så, stapper de i oss blå merker på trærne for å fortelle gangeren at joda, du er er fremdeles på stien (og da forhåpentligvis i riktig retning).

Dette er idioti. Stien har ikke hatt en eneste avstikker. Ikke et eneste kryss. Kun en overstadig full mann i stummende mørke kunne gått seg vill. Likefullt fortsetter de merkingen på trærne - heslige, lyseblå streker som tramper på og ødelegger vår absolutt siste følelse av uberørt natur. Ved ethvert veikryss kneiser heselige stolper opp med skilt for kart- og kompass analfabetene. Gå dit. Så hit. Vi leies videre - og slik har denne uberørte, herlige stien blitt til en hvilken som helst sti i en hvilken somt helst park i hvilken som helst by. Deilig og fri natur har blitt en domestisert, trygg sandkasse hvor vi som små barn kan rave rundt uten tanke for annet enn å oppdage neste blå strek. Dette er herverk og vandalisme.

Så, som sagt: mine ruter er nå lagt andre steder. Der jeg går må gjerne andre gå. Å treffe på folk kan alltid være trivelig. Å gå i andres fotefar er aldri noe som byr meg i mot. Men å skiltes fremover av folk som mener de gjør meg en tjeneste med blå skilt? Takker meg til å se på kartet, lete frem en sti, tråkke kan hende feil - vende tilbake - finne riktig vei. Sånn skal det være. For meg.

Hvor mine stier går får ingen vite. De går der de går og de forandrer seg med årstid og ærende. Jeg søker alltid å unngå å etterlate meg store spor, for jeg vet at nestemann som går her, vel, han har valgt ruten av samme grunn: her er ingen andre. Her er uberørt natur. Måtte det forbli slik.

Klikk "les mer" og sjekk ut et par av bildene fra helgen i skogen!

>> Les mer


Gutta forbereder seg Ekspedisjonsmøte i Hemsedal

Hurdal, 7.10.2016

Photo: Christian Engelschion, Hemsedal, 2016Det var duket for det første seriøse møtet mellom gutta som ville til Kanada. Henning, Vidar og Christian - dvs undertegnende - satte kurs mot enden av Hemsedal, mer spesifikt: Mørekvamdalen - en fager plass helt vest i Hemsedal, der fjellene setter foten ned og sier stopp, nå må du klatre - neste stopp er Filefjell, Tyin og Jotunheimen - og det må du i så fall gjøre til fots. Vi er mao midt i norges hjerte. I Skarveheimen, min favoritttumleplass for fjellfanteri og herlige høyfjellsøyeblikk.

Det var naturligvis knyttet en hel del spenning til dette møtet. Ekspedisjonen ble initiert av Christian - meg - hvorpå jeg dro med meg min særs gode kamerat og ikke minst eminente og alltid trofaste, robuste og dyktige nestkommanderende fra Sambandstroppen i norges beste innsatsstyrke, Derby i HV-02 område. Vi tenkte dernest det kunne tenkes at det var en plass ledig til en tredjemann. Lenge var denne reservert min gode venn, Eirik Ingstad - Helge Ingstads barnebarn (Les om funnet av han vinterkvarter her). Grunnen var grei: god kompis siden vi gikk i bleier, bra mann på tur, tidligere hundekjører (det er ALLTID et kjempepluss!)  og ikke minst: han hadde naturlig nok et brennende ønske om å selv ta sin bestefars skjulte grop der inne på vidda i nærmere øyesyn. Det skulle bare mangle!

>> Les mer


Ready for Wolverine Lake 2017 Henning Wallgren

Hurdal, 24.8.2016

Henning WallgrenNow there's only 329 days till we leave Norway for six weeks in the canadian barren land - the wide open tundra - the wilderness - the land where a man is nothing else but ... food ... unless he's able to take care of himself! Serious planning has begun -  we're eager embark the tundra!

We expected to be two companions - Vidar and Christian - both now what we may call veterans in the National Guard Task Force (Derby) in Oslo, thus keeping a third place open in case Helge Ingstads grandson, Eirik Ingstad, had time to join us.

Unfortunately, Eirik is right in the middle of breeding himself a huge family, so, he is unable to join. So, then: we expected to be a fine and tiny expedition consisting of only two, eager homeguard soldiers from Norway. But - then - an old friend from school popped up and out of nowhere - reading: Colorado, USA. He was indeed eager to join us!!

The man is Henning Wallgren, originally from Dal in Eidsvoll, later raised and bred to be one h... of a gunman in Colorado, USA with several championships and other dull pistol- and revolverstuff been there and done that things. Though: we're deeply impressed! :)

>> Les mer


Villmarka hos deg: Det finnes dyr utenfor hagen din!

Hurdal, 17.8.2016

Image: Tiur (Foto: Christian Engelschiøn, 2016)Jeg mistenker at de fleste tror de må over stokk og staur og flere steinrøyser, passere fjellknauser, fem dalfører og en mengde vassdrag før de er i nærheten av den typen natur som huser skogens egne, ville dyr med en tilhørende vel arrondert, urørt natur: villmarka! I noen grad har jeg hatt den samme holdningen selv - og det til tross for at jeg spanderte hele min barn- og ungdom på skauen. Vi vil alltid reise bort - langt avgårde - til eksotisk jungel, høye fjell og dype sibirske skoger. Klart det er vilt der. Men jeg vil påstå at det er litt vilt i nabolaget vårt også.

Diskusjoner i venners lag tar av og til turen innom temaet "hva er villmark" ? Enkelte definerer det som et totalt uberørt område - som en urskog, urmyr eller urfjell - hvor menneskets siste eventuelle inngripen ble gjennomført for så mange år siden at stedet er hundre prosent restituert og ethvert spor visket ut. Området er i nær 100% balanse hva naturgitt biologisk fangfold angår; her er de plantene som bør vokse og gro, her er insektene og fuglene som bør kravle og fly rundt, her er planteeterne som bør rusle omkring og her er det settet av rovdyr som bør ligge på lur i disse teiger. Det ligger i sakens natur at en slik totalt ubesudlet natur neppe er å finne bak garasjen din; du må ut i naturen - akkurat så langt ut at du må være bra foretakssom og målrettet for å ta deg dit ut.

 

>> Les mer

Nuntius CMS is delivered by Webnor