I puls med villmarka
Natur og dyreliv i Canada

Natur og Dyreliv The North West Territories - Landet!

Hurdal, 14.9.2015

Canada political map - Canada politisk kartNordvestterritoriet i det veldige, nordlige Canada er en mer eller mindre sammenhengende villmark i størrelsesordenen 3,5 ganger  Norge - omtrent like stort som Mongolia - men med kun fattige 0,03 innbyggere pr. km² mot norges 13 pr. km².

Dette landet huser sjøer, nesten innlandshav, som er 72 ganger større enn Mjøsa,  fjellmassiver på over 2500 meter, endeløse, flate tundrasletter, eskere  i flere hundre kilometers lengde, vidstrakte skoger, veldige isbreer og evig islagt hav i det høye, kalde nord. Her er isbjørn og inuiter. Her er bevere og indianere. Her er reinflokker på titusenvis av individer. Her er svartbjørn i de skogkledde dalene og grizzlies på den bølgende tundraen. Om vinteren kryper gradestokken ned under -50°c mens det om sommeren hender landet smiler anstrengt under åket av +35°c. Er man riktig uheldig og befinner seg midtfjords når en av de virkelige regnbygene setter inn, så fri og bevare deg: kom deg til lands noe farlig fort hvis du ikke ønsker å gå ned med kano og pakning, for den vil fylles i løpet av minutter der ute!

Landet huser all den variasjon man kan forestille seg; det er en eventyrers tumpleplass med en rik flora av planter og en svært sammensatt - men sårbar - fauna. For oss er dette et eventyrland; den villmarka som er mistet og tapt her hjemme i norge - men som vi i ursjeledypet savner så inderlig og intenst.

De sørlige og sørøstlige delene av Nordvestterritoriet var Helge Ingstads "Nordlandet" Det var dit han dro i årene 1926-30 og som han forteller fra i boken Pelsjegerliv.

Åpningen av landet

Da Helge Ingstad forlot "Landet" i 1930 innvarslet han en tid hvor disse enorme villmarkene kom til å bli åpnet. Endringene var allerede i gang. Jernbanen hadde trengt seg vei fra Edmonton til Waterways. Hjulbåtene dampet nedover slaveelven liketid Fort Fitzgerald. I 1927, når han var i Fort Resolution første gang, skrev han begeistret at dette var hundenes domene -- her var det hundene som gjaldt -- det var de som besørget transporten av både indianere og pelsjegere innover villmarkene i nord, øst og vest. Kun tre år senere, i 1930, da han kom tilbake fra sitt aleneår på tundraen og satte nesen hjemover mot Norge, skriver han nesten indignert at hundenes tid nå var over. I løpet av tre år hadde verden endret seg. Nå dreide alt seg om transport i "de flyvende kanoene". Etter datidens målestokk formelig svermet de over landet i forsknings-, geologi-, kartleggings- og transportøyemed. Til tross for at Helge senere bedyret at han ikke var overbegeistret for motorer, så var han dog ikke snauere eller mindre nyfiken enn at han skrapte sammen penger til en flybillett.  Så, det ble med fly Helge forlot Nordlandet for Edmonton og sivilisasjonen. Vi tror ham ikke noe mindre når han likefullt uttrykte stor glede over å ha rukket det; å få oppleve villmarka der oppe før motorene tok over -- før åpningen av landet virkelig tok til.

Jan-Maurits er ensom iakttaker ve Boblets Draw. Foto: Christian Engelschi√łn, 2013
Jan-Maurits skuer utover de endeløse viddene et sted nordenfor Boblets Draw. Landet har trengt inn i ham.
Det har begynt å eie ham. Foto: Christian Engelschiøn,
2013

Hva ville fremtiden bringe?

I det siste kapittelet i Pelsjegerliv noterer vi en oss en viss frykt hos Helge for landets fremtid. Hva ville skje når det ble åpnet? Hva ville fremtiden bringe? Det virker som at han været en udefinert fare der han fløy sydover og uttrykte en vemodig sympati med hjuldamperen som kjempet seg trassig i veg nedover Slaveelven. Det virker nesten som om han hadde en fornemmelse av den katastofen som skulle ramme dette sårbare landet? For åpningen av landet, ja, den tok til! Ved Pine Point fant mineraljegerene store forekomster av sink og en gruveby vokste frem. I 1934 ble Yellowknife grunnlagt etter et gullfunn. I 1991 ble det funnet diamanter. Over hele territoriet har det blitt jaktet på rikdommer - og rikdommer har blitt funnet. Landet er rikt - ikke bare på villmark - men også uvurderlige, enorme mineralforekomster som gjør Canada til et av verdens rikeste land på naturressurser. Det er landets svøpe og skjebne. Helge så det - og det gjorde ham urolig.

Tjære- og asfaltavleiringene Helge Ingstad skrev om under ferden på damperen "Echo II" langsmed elvene mot Nordlandet har gitt grunnlag for en grotesk tar sand (oljesand) utvinning hvor Statoil og andre selskaper river i stykker bakken i grunne dagbrudd over flere kvadratkilometer, spyr ut gifter i både overflate- og grunnvann. De legger område etter område under kviven og etterlater seg ødelagte månelandskap for all fremtid. Jakten på oljesanden går over flere av territoriene, men hovedområdene for utvinning ligger ved Fort McMurray (Athabasca Oil Sands), ved Peace River og Cold Lake øst for Edmonton . Ødeleggelsene er en omfattende, formidabel og irreversibel utryddelse av den opprinnelige, sårbare biotopen. Det er, i våre øyne, en forbrytelse mot de kommende generasjoner vi her er vitne til (Les mer om Greenpeace kamp mot oljesandutvinningen. Les også The Watches artikkel fra 2011.). Bekymringen Helge næret den gang, den har slått til - og da kanskje enda hardere enn han torde å forestille seg?

Finnes landet idag?

Nordlandet ligger der. Dets størrelse er årsaken til at det fremdeles finnes titusner av kvadratkilometer med urørt villmark. Der du går over tundraen sønnafor Artillery Lake eller langsmed bredden av Snowdrift River, vil øynene dine søke og lete, men ytterst sjeldent finne spor av mennesker. I 2010 fant vi to knapt synlige leirbål på nær 150 km langsmed Snowdrift River. I 2013 fant vi spor av indianske jaktcamper. Du finner lite annet. Så, selv om torven rives opp i Alberta over dusinvis av kvadratkilometer og dagbruddene rundt Yellowknife gliser til deg i all sin grelle velde og vederstyggelighet når du flyr over dem, så finnes det teiger der inne bakom Pikes Portage og rundt omkring Elgsjøen, Harevannet og oppunder Sandy Lake hvor du klyver opp på en bergnabb, tar frem kikkerten og lar den gå hele runden uten at du annet ser enn evige skoger, tundra, elver og perlekjeder av blinkende vann. - Dette er villmark, hvisket Jan Maurits en gang vi satt slik. - Her er intet annet enn tundra, skog, vann og dyr.

I denne seksjonen av http://www.nordlandet.net tar vi for oss en del av de mest kjente dyrene i North West Territories - og da spesielt de dyrene Helge Ingstad nevner i boken Pelsjegerliv.

Tar Sand - oljesand - i Alberta, Canada.
Fra et oljesandsområde nord i Alberta. Store områder som en gang var villmark - tumleplass for alskens dyr - jaktområder for indianerene - et urørt frodig landskap for unike biotoper. Landet tapes og blir ugjendrivelig ødelagt i jakten etter oljen. Utvinningsmetodene er en av de mest naturødeleggende og raffineringen av oljen i grusen en av de mest forurensende prosesser som finnes. Intet forløp skaper mer drivhusgass enn veien fra utvinning, raffinering og til endelig forbruk av denne spesielle oljen. Det var denne tjæresanden Helge Ingstad så langsmed flodene opp mot Store Slavesjø i 1927. Han så for seg at ressursene ville bli utnyttet. Man kunne spore en viss uro i hans sinn. Hverken han eller noen annen kunne forestille seg hvilken skjebne som lå i dette og hvilken katastrofe som ville ramme som følge av denne naturrikdommen.

 

Nuntius CMS is delivered by Webnor